Arne

Snøen som kom i helgen er blitt til sørpe og det har blitt en stor dam akkurat der Arne står og venter på bussen. Det er mandag morgen like etter rushtiden, så det er ikke mange mennesker ute nå, bare en gammel dame og noen ungdommer. Arne titter på klokken, opp på rutetabellen og ned på klokken igjen. Bussen skulle ha vært her for fire minutter siden. Det er unormalt at bussen er forsinket, og det er unormalt av Arne å ha dårlig tid. Han kjenner at pulsen stiger. Som regel planlegger han reisen i god tid. Men akkurat i dag har han fått en hastetime på sykehuset. Artritten har blusset opp igjen, og det er spesielt viktig at legene får undersøkt den så raskt som mulig. Om Arne ikke rekker timen, kan han risikere å måtte vente lenge på en ny, og han må i tillegg betale for ikke å ha møtt opp. Han har ikke mye penger, han har så han klarer seg, men det er unødvendig å kaste bort penger på en legetime man ikke får gått til.