Page 18 - Hud&Helse nr. 1/2022

HOVEDSAKEN UVIKLINGEN
PsA definert på 60-tallet
Det betydde mye at psoriasisartritt ble definert som egen sykdom, mener revmatolog Karen Minde Fagerli.
Tekst: Eldrid Oftestad, redaktør i Hud & Helse Revmatologen jobber på poliklinikken
Senter for ortopedi og revmatologi (SOR) på Diakonhjemmet sykehus
i Oslo, og Karen Minde Fagerli er blant annet i gang med en multisenterstudie, Nor­Sprint, om psoriasisartritt (PsA).
Ifølge henne var det først på 60­tallet at psoriasisartritt ble definert som en egen sykdom, selv om man
i lang tid hadde sett en sammenheng mellom hudpsoriasis og artritt.
– I starten handlet forskningen i størst grad om å beskrive sykdommen og de uttrykk den kan ha. Senere har det vært studier som beskriver innvirkningen sykdommen har på livene til de som har sykdommen. Selv om det fantes noen studier som undersøkte effekten av medikamenter på sykdommen før, var det først når de biologiske medisinene
kom på banen at det begynte å bli gjort mye forskning på medikamentell behandling – både legemiddelstudier utført av industrien og registerstudier av godkjente legemidler, forteller Fagerli.
– Viktig med legemiddelstudier
Revmatologen understreker at de legemiddelstudiene som har vært gjort, har vært svært viktige for at vi har de behandlingsmulighetene vi har i dag. Men ifølge henne har disse studiene fokusert i stor grad på pasienter som har mange artritter og mindre på de pasientene som har noen få ledd,
sene­ og senefestebetennelse og betennelse i ryggen.
– En annen utfordring er at sykdommen er kompleks og dermed vanskelig å måle sykdomsaktivitet på
en enkel måte, og det har vært vanskelig å finne og bli enige i fagmiljøet om hvordan dette skal måles, noe som igjen vanskeliggjør studier på de pasientgruppene vi har minst forskning på. Dette er nok også årsaken til at vi i mye mindre grad enn ved revmatoid artritt (RA) har sett studier på behand­ lingsstategier ved psoriasisartritt – det vil si studier som for eksempel under­ søker hvordan vi best velger behand­ ling, når vi bør bytter behandling og hvor hyppig det er hensiktsmessig å ta pasienter til kontroll, sier hun.
Egen definisjon
– Hva vil du si har hatt mest betydning for utviklingen innen behandling av psoriasisartritt?
– Selv om det ligger noen år tilbake
i tid, har selvfølgelig det at en definerte sykdommen som en egen enhet vært helt essensielt for behandlingen av psoriasisartritt. Utover det har introduk­ sjonen av de biologiske legemidlene vært det som har medført både størst endring i behandling og ikke minst økt forskningsinteressen for psoriasisartritt.
– Det tar ofte lang tid før diagnosen psoriasisartritt stilles. Hva har det hatt å si for behandlingen av sykdommen?
– Langvarig, ubehandlet sykdom kan i noen tilfeller føre til permanent skade på ledd og andre strukturer. At en går med smerter over lang tid, tror vi jo også hos noen påvirker smerteoppfattelsen og kan medføre kroniske smerter. Av disse grunnene, i tillegg til de unødige plagene i perioden før effektiv behand­ ling kan startes, er det dermed aldri
Forskningssenter for behandling innen revmatologi
• I desember 2021 delte Forskningsrådet inntil 128 millioner kroner til Diakonhjemmet syke- hus for å opprette et forskningssenter for behandling innen revmatologi og muskelskjelett- sykdommer.
• Muskel- og skjelettsykdommer er svært utbredt i befolkningen, og en hyppig årsak til nedsatt livskvalitet, tap av funksjon og redusert arbeidskapasitet. Det har tidligere vært et misforhold mellom de belastninger og kostnader sykdommene har for individ og samfunn, og forskningsmidler tildelt fagfeltet.
• SenteretpåDiakonhjemmetheterREMEDY–CenterfortreatmentofRheumaticandMusculos- keletal Diseases. Det har sitt utspring fra et internasjonalt ledende tverrfaglig forskningsmiljø.
• REMEDY-senterettildeles16millionerkronerperåriinntil8år,totalt128millionerkroner,oger en etterlengtet storsatsning på forskning innenfor revmatologi og muskelskjelettsykdommer.
Kilde: Diakonhjemmet sykehus
18 HUD & HELSE 1/2022