Page 16 - Hud&Helse nr. 1/2022

HOVEDSAKEN UVIKLINGEN
mister effekten. Og at den er trygg å
bruke, ikke minst over tid. Før 1900­tallet var det mer farlig å ha psoriasis, og generalisert pustuløs psoriasis ble ansett som dødelig. Det ble den ansett helt inntil nylig. Pasienter med psoriasis ble innlagt, de fikk klibad og smøring og for eksempel injeksjoner med steril melk. Og så håpet man at pasienten ble bedre. Tidligere behandlet man psoriasis med arsenik og røntgen.
Fra 1950-tallet har det skjedd noe nytt hvert ti­år innen behandling av psoriasis, og man fikk medisiner som kunne oppnå høy PASI­reduksjon (Psoriasis Area Severity Index, mål for evaluering av alvorlighetsgraden til psoriasis) og gi bedre livskvalitet. De første biologiske medikamenter kom på slutten av 90­tallet. Gradvis ligner behandlingen
av psoriasis en pyramide. Fortsatt brukes noen av de gamle løsningene, men så kommer det nye etter hvert. Så effektive at målet kjan bli PASI 90 og til og med PASI 100, forbedring på 90 og 100 prosent. I Canada er det et mål at en pasient oppnår PASI 100. Jeg vet ikke om det betyr at man kan ha litt flass eller noe utslett, eller om man aldri skal få noe psoriasis igjen.
Det begynte å bli komplisert å behandle psoriasis med så mange forskjellige medisiner og så store forskjeller i pris, og i 2007 fikk vi Nasjonale retningslinjer for bruk av TNF­a­hemmere* og andre biologiske betennelsesdempende legemidler innen revmatologi, gastroenterologi og dermatologi. Legemiddelinnkjøps­ samarbeid kom på plass, og i 2010 kom en ny versjon av nasjonale
retningslinjer for bruk av biologiske legemidler. I 2020 fikk man europeiske retningslinjer for systemisk behandling av psoriasis. Norge deltok, og i 2021 fikk vi utarbeidet de norske anbefalin­ gene som er basert på de europeiske. Grunnlaget for disse anbefalingene er å etterstrebe riktig bruk av legemidlene for å bidra til å sikre lik behandling av pasienter i hele landet samtidig som de samfunnsøkonomiske aspekter ivaretas.
* Se ordliste på side 25.
Flora Balieva deltok i det norske utvalget som utarbeidet de nasjonale veiledende anbefalingene for systemisk behandling av psoriasis i 2021. Artikkelen er et utdrag fra et webinar om behandling av psoriasis som Psoriasis- og eksemforbundet arrangerte i forbindelse med Verdens psoriasisdag 29. oktober 2021.
Ser positivt på HS-fremtiden
Hudlege Thrasyvoulos Tzellos tror det blir gode nyheter for behandling av HS fremover.
– Hvordan har den historiske utviklingen innen behandlingen av HS vært?
– Godkjenningen av det biologiske legemiddelet Humira (adalimumab)
i 2015 har forandret HS­fremtiden definitivt. Før denne godkjenningen var hidradenitis suppurativa (HS) vurdert av mange som en bakteriell sykdom som sjelden hadde signifikant betydning eller påvirkning på livskvali­ tet, forteller Thrasyvoulos Tzellos, som er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet
i Tromsø (UiT).
– HS ble dermed vurdert som
en kronisk inflammatorisk sykdom med systemisk inflammasjon og
med alvorlige komorbiditeter. Det
ble også fastslått at HS kan føre til alvorlige konsekvenser for pasientene, som redusert arbeidsevne og livs­ kvalitet. Prevalensstudier viste
også veldig tydelig at HS ikke er
en sjelden sykdom, men den var alvorlig undervurdert og under­ diagnostisert.
Dermed kunne vi for første gang bruke en evidensbasert, godkjent behandling til HS­pasienter.
– Og vi som er leger, kunne infor­ mere konkret om effekten av langvarig behandling, bivirkninger og veilede våre pasienter bedre.
– Hva tror du om utviklingen fremover innen behandlingen av HS?
– Adalimumab er fortsatt den eneste godkjente behandlingen mot HS. Selv om introduksjonen av adalimumans var en stor utvikling, tar fortsatt diagnostiseringen, «delay of HS diagnose» (tiden fra de første symptomene dukker opp til riktig diagnose blir stilt) rundt sju år. Nye studier viser at det tar også rundt tre år fra riktig diagnose blir stilt til adalimu­ mab blir tilbudt, og det tar i gjennom­ snitt rundt fem år med bruk av andre legemidler før aktuelle HS­pasienter får tilbud om adalimumab. En studie viser at selv om cirka rundt 90 prosent av hudlegene trodde at adalimumab var et stort steg, finnes det fortsatt behov
– Godkjenningen av det biologiske legemiddelet Humira (adalimumab) i 2015 har forandret HS- fremtiden definitivt, sier Thrasyvoulos Tzellos.
for flere effektive behandlinger av HS. Sannheten er at mange behandlingsal­ ternativer for våre pasienter betyr mer valg, «personalised medicine» og mulighet til å behandle forskjellige stadier av HS.
– Heldigvis ser utviklingen av behand­ linger av HS strålende og spennende ut. Jeg tror at HS vil følge samme spor som psoriasis og atopisk eksem når det gjelder utviklingen av behandlingsal­ ternativer – og selvfølgelig er det gode nyheter for våre pasienter, sier Thrasyvoulos Tzellos.
16 HUD & HELSE 1/2022