Page 17 - Hud&Helse nr. 1/2022

Atopisk eksem
– Spennende fremover
Hudlege Teresa Løvold Berents mener at økt oppmerksomhet på forskning og gode kliniske studier har betydd mye for utviklingen av behandlinger mot atopisk eksem.
Teresa Løvold Berents jobber som overlege ved Seksjon for hudsykdommer og regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet ved Oslo universitets­ sykehus. Hun gir oss et kort riss over utviklingen av behandlinger ved atopisk eksem. Før 1950 tallet bestod behandlin­ gen av tjærebehandling og salver, men
i det nye ti­året fikk vi topikale steroider. Fra 1970­tallet ble lysbehandling tatt
i bruk og fra 1990 fikk vi lysbehandling med UVB (lys). På 80­tallet kom cyklosporin, og fra 2000 fikk vi topikale kalsinevrinhemmere*. Det siste vi har fått er fra 2020, da vi fikk avansert immun­
Kronisk urtikaria
modulerende behandling med dupilumab og JAK­hemmere**.
– Hva vil du si har hatt mest betydning for utviklingen innen behandling av atopisk eksem?
– Det er uten tvil at det har vært økt oppmerksomhet på forskning rettet mot mekanismene bak atopisk eksem og gode kliniske studier, som ser på de forskjellige behandlingene. Når vi vet mer om mekanismene til sykdommen, er det lettere å oppnå riktig behandling. Vi vet nå at det er både den defekte hudbarrie­ ren og inflammasjonen som er viktige å behandle. Vi vet at når det er eksemfripe­ rioder, må man allikevel behandle
barrieren, daglig. Og vi vet at når eksemet kommer, må utslettet behandles med inflammasjonshemmende behandling.
Berents tror det blir spennende f remover.
Det vil komme mer avansert og målrettet behandling både som kremer og som tabletter og injeksjoner, sier Teresa Løvold Berents.
* Kalsinevrinhemmere er ifølge Store medisinske leksikon legemidler som brukes til å behandle sykdommer der immunforsvaret må dempes.
** Se ordlisten på side 25.
– Stadig nye angrepspunkter
Etter snart 40 år som hudlege, kan Jan-Øivind Holm fortelle at det har vært utfordrende å behandle kronisk urtikaria.
– Hvordan har den historiske utviklingen innen behandlingen av kronisk urtikaria (elveblest) vært?
– Jeg kan jo ta utgangspunkt i mitt eget virke som hudlege gjennom snart 40 år. Da jeg begynte i faget, var kronisk urtikaria mildt sagt utfor­ drende, og som hudleger hadde vi ikke mange verktøy. Antihistaminene ble pasientene trøtte av, og selv om behandling med kortisontabletter var til hjelp for mange, vet vi jo at prisen for slik behandling kunne bli høy for enkelte, hvis bruken ble langvarig. Tidligere var det mye fokus på muligheten for at kronisk urtikaria kunne være utløst av infeksjoner, sier hudlege og førsteamanuensis Jan­Øivind Holm ved Rikshospitalet og Universi­ tetet i Oslo.
Han kommer med en kuriositet om behandlingen av kronisk urtikaria:
– Jeg husker at å bestille røntgen av tenner var en rutine vi hadde tidligere,
for å avklare om dårlig tannhelse kunne være årsak til plagene. Poenget er ikke tatt helt av luften, for vi vet at infeksjoner kan gi elveblest, og tannhelsen var dårligere tidligere. Likevel har fokus skiftet gradvis fra infeksjon til inflam­ masjon, og etter hvert autoinflammasjon, som altså henspeiler på at kronisk elveblest er en betennelse i huden som løper av seg selv. Denne mekanismen utgjør i dag hovedgruppen ved kronisk elveblest, selv om slik elveblest fortsatt kan utløses av allergier og i mindre grad infeksjoner. Behandlingen med anti­ histaminer, som man ikke utvikler tretthet av, er fortsatt førstevalg, men nå har vi fått fokus også på behandling rettet mot såkalte inflammatoriske markører.
Ifølge Holm skjedde det et tidss­ kifte, da vi fikk antistoffet omalizumab (Xolair).
– Effekten var forbløffende hos pasienter jeg hadde hatt gjennom flere år. Jeg husker godt den første pasienten
jeg behandlet; han var psykisk og fysisk nedbrutt etter mange år med kronisk elvbeblest. Blant annet hadde han utviklet benskjørhet som et resultat av hyppige kurer med kortisontabletter. Omalizumab gjorde at han bygget seg opp igjen, og han ble et nytt menneske. Denne behandlingen med antistoffer gjorde at det kom en ny optimisme inn i fagfeltet, og elveblest fikk en etablert status som en inflammatorisk sykdom på lik linje med andre typer inflam­ masjon.
Holm er fremtidsoptimist når han tenker på behandlingen av kronisk urtikaria.
– Det skjer så mye kartlegging av hvordan immuncellene snakker sammen via såkalte cytokiner. Det vil stadig komme nye angrepspunkter for behandling, det er jeg sikker på, understreker Jan­Øivind Holm.
è
HOVEDSAKEN UVIKLINGEN
HUD & HELSE 1/2022 17