Page 6 - Hud&Helse nr. 1/2022

FORSKNING
– Pasienter bør få større innflytelse over helseforskning
– Pasienter bør få mer å si når forskningsmidler skal fordeles, mener Jan-Ole Hesselberg, programsjef i Stiftelsen Dam. Han viser til at 85 prosent av all helseforskning er bortkastet.
Tekst: Silje Berggrav, frilansjournalist Psykologspesialist Jan­Ole Hesselberg
er programsjef i Stiftelsen Dam, og leder i tillegg Kavlifondets program for helseforskning. De to stiftelsene deler hvert år til sammen ut rundt 100 millioner til helseforskning i Norge. Sammen har de utarbeidet en modell som skal øke sannsynligheten for at midlene bidrar til nyttigere helsefors­ kning.
Utgangspunktet er en studie publisert i det medisinske tidsskriftet the Lancet i 2009. Der konkluderte to britiske forskere med at 85 prosent av all medisinsk forskning er bortkastet. Hvert år pøser verden 100 milliarder dollar, eller nesten 850 milliarder kroner, inn i helseforskning som ifølge forskerne ikke tilfører noe av verdi
– verken for helsepersonell, pasienter eller pårørende. Studien vakte oppsikt i helseforskningsmiljøer verden over.
– I Norge har forskningsmiljøene reagert litt varierende. Noen har blitt
opprørt over funnene, mens andre har tatt det mer på alvor, sier Hesselberg.
Dårlige metoder
Årsakene til bortkastet forskning er flere. Det handler for eksempel om dårlige metoder og planlegging som gjør forskningen ubrukelig. Om forskning på områder
forskning på innovative behandlings­ former som viser seg å ikke ha effekt.
– Dette er et vanlig motargument fra forskere og fagfolk som har misforstått hva det handler om. Å satse på innovativ forskning vil alltid være høyrisiko. I mange tilfeller finner man ikke noe. Alle som finansierer
6 HUD & HELSE 1/2022
der kunnskapen
allerede er god nok,
og ytterligere verifise­
ring er unødvendig.
Eller det kan handle
om forskning som rett
og slett ikke er av
interesse for pasien­
tene. For eksempel er det kanskje liten grunn til å forske videre på virkningen av et medikament, dersom pasientene uansett velger det bort på grunn av bivirkninger.
Hesselberg understreker at bort­ kastet forskning ikke handler om
«Hvis man ikke lytter
til hva brukerne ønsker seg, tror jeg vi står i fare for at behandlingene ikke blir tatt i bruk»
forskning, er godt kjent med dette. Begrepet som brukes i studien er «unngåelig bortkastet forskning», og det handler om helt andre ting, påpeker Hesselberg.
Norge får stryk
I Lancet­studien trekker man blant annet fram at rundt 50 prosent av klinisk forskning som igangsettes, ikke publiseres. Resultatene når ikke frem til pasientene og behandlerne deres.