Page 7 - Hud&Helse nr. 1/2022
P. 7
En rapport som ble lagt fram i vår, finansiert av Stiftelsen Dam i sam arbeid med TranspariMED, viste at Norge ligger på et bunnivå i Europa når det gjelder registrering av klinisk forskning. Siden 2004 er 204 studier på nye medisiner startet opp av de 13 største forskningsinstitusjonene i Norge. Kun seks av dem er avsluttet på riktig måte.
– Problemet er at det blir tilnærmet umulig å få oversikt over hvilke studier som er publisert, og hvilke som ligger
i skrivebordsskuffen. Vi vet heller ikke om forskerne har gjort endringer
i studiene sine som kan være problem atiske. Det gir en skjev framstilling av kunnskapsbildet vårt. Taperne er pasientene som får dårligere behandling enn de kunne ha fått, sier Hesselberg.
Involverer brukerne
Kavlifondet og Stiftelsen Dam har lagt ned mye arbeid i en finansierings
modell for å unngå å støtte bortkastet forskning. Blant annet stilles det krav til ubegrenset åpen tilgang til publi serte resultater, såkalt open access. Alle som er interessert, skal få mulighet til å lese og vurdere funnene uten å betale for det.
Involvering av brukerne er et økende krav i helseforskning, men de to finansiørene har tatt dette et skritt lenger. I forkant av utlysningen har en rekke kunnskapshull først blitt identifisert av fageksperter.
– Poenget er å unngå å finansiere forskning på områder der vi allerede vet nok, sier Hesselberg.
Etter at kunnskapshullene er identifisert, inviteres brukergrupper (pasienter, pårørende og helsepersonell) til å stemme over hvilke av disse temaene som er viktigst for dem. Forskningstemaene som lyses ut, er de som har fått flest stemmer. I tillegg stiller stiftelsen krav om at minst to
Hvert år pøser verden 100 milliarder dollar, eller nesten 850 milliarder kroner, inn i helseforskning som ifølge forskerne ikke tilfører noe av verdi, viser en studie publisert i det medisinske tidsskriftet the Lancet. Illustrasjonsfoto: iStock
brukerrepresentanter involveres i selve forskningsprosjektet.
– Kan det være en fare for at modellen favoriserer tema som er «i tiden», og at vitenskapelig kvalitet dermed teller mindre?
– Det er ikke snakk om det ene eller det andre. Når søknadene kommer inn, er det selvfølgelig den viten skapelige kvaliteten som er avgjørende. Vi må ikke glemme at alle har egeninteresser, og at det finnes potensielle interessekonflikter når forskning utformes. Modellen vår er laget for å fordele makten, påpeker Hesselberg.
Utfordringer
Han understreker at det ikke er et mål at all helseforskning skal gjennomføres med denne modellen.
– Vi trenger flere ulike finansierings modeller, også de hvor rammene er veldig frie, der forskerne selv kan è
HUD & HELSE 1/2022 7
FORSKNING
