Page 8 - Hud&Helse nr. 1/2022

FORSKNING
utforske det de mener er viktig. Men det er veldig få i dag som gir pasientene innpass i denne viktige prioriteringspro­ sessen, og jeg tror mangelen er størst her.
Programsjefen legger ikke skjul på at det kan være utfordringer ved å gi brukergrupper en sterk stemme.
Spenninger
Innen flere medisinske fagfelt er det spenninger mellom hvordan fagfolk
og pasientene selv vurderer behandling og årsaker til sykdommen.
– Brukerinvolvering er selvfølgelig ekstra krevende når man har sterke motpoler blant brukergruppene.
Men uenighetene vil være der uavhen­ gig av hvordan man forholder seg til
dem. Det er en større utfordring at man lett kan skape mistenksomhet
til forskningen når brukerne føler at viktige
beslutninger tas uten at de har innflytelse, mener programsjefen. Han legger til at modellen ikke
nødvendigvis byr på den ideelle løsningen, men at den er et skritt i riktig retning.
– Poenget er at det er langt flere kunnskapshull enn det er penger til å gjøre studier. Spørsmålet er hvem som
Kavlifondet og Stiftelsen Dam har utarbeidet en modell som skal øke sannsynligheten for at midler bidrar til nyttigere helse- forskning. – Poenget er å unngå å finansiere forskning på områder der vi allerede vet nok, sier Jan-Ole Hesselberg, programsjef i Stiftelsen Dam.
skal være med når forskningsmidlene skal fordeles. Er det irrelevant hva sluttbrukerne av behandlingene mener? Hvis man ikke lytter til hva brukerne ønsker seg, tror jeg vi står i fare for at behandlingene ikke blir tatt i bruk.
Bjørnetjeneste
Jan­Ole Hesselberg har forståelse for at fagfolk reagerer på begreper som «bortkastet forskning» i en tid med store spenninger mellom vitenskap og mer populistiske anti­forsknings­ holdninger.
– Samtidig tror jeg vi gjør forsknin­ gen en bjørnetjeneste ved ikke å snakke om det. Det er ikke mulig å endre disse tingene bak lukkede dører. Risikoen for mistillit til forskningen er større hvis ikke vi snakker om utfordringene og svakhetene som finnes, sier program­ sjefen i Stiftelsen Dam.
– Det er helt åpenbart at bruker­ grupper kan ha egeninteresser som drar i retning av dårlig forskning. I noen tilfeller kan de ha
for dårlig innsikt i
en del problem­
stillinger. Men det
gjelder alle som
driver med forskning. Vi vet at forskere har en klar tendens til å velge siteringer og referanser som bygger opp under egne hypoteser, og utelate viktige referanser som trekker i en annen retning. Hvis man skal følge det argumentet, kan vi heller ikke høre på forskere, fordi de har en tendens til denne svakheten, sier Hesselberg.
8 HUD & HELSE 1/2022
«Modellen vår er laget for å fordele makten»