Page 22 - Hud&Helse nr. 3/2016
P. 22
KLIMABEHANDLING
Tabell 1: Karakteristika ved deltakerne Figur 1 SAPASI (selv-vurdert grad av utslett) for de to gruppene
(N = 169)
SA-PASI skår
N=169 Gjennomsnitt
(SA) % 10,00
Alder (år) 46.3 (12.8) **8,00 *
(Range 20-70)
6,00
Menn 56.2 %
4,00
Sykdomslengde 23 år (14) SAPASISKÅR
2,00
Utdanning < 13 år 60 %
0,00
I arbeid 100 % / 66 % /16 %
deltid
Tidligere 53.3 %
klimabehandling
BMI 28.8 (5.5)
Røykere 33.3 %
PASI ved ankomst 8∙6 (5∙1) Baseline 3 måneder
klimabehandling 6 måneder
PASI ved avreise 2∙1 (1∙9)
N= antall, SA= standardavvik
Etter
astma24;25, men effekten av MI har så STUDIEGRUPPA (Mean) KONTROLLGRUPPA (Mean)
langt vi vet ikke tidligere vært
undersøkt i forhold til personer med skjema med forslag til aktuelle tema tidspunkt, hvor lavere skår betyr
psoriasis. i samtalene, ble brukt i kartleggings mindre utslett. Signifikant lavere
samtalen for å få en god dialog og for sykdomsaffeksjon ble funnet hos
Hvordan ble evalueringen å synliggjøre ønsket fokus. Deltakerne gruppa som fikk oppfølgingssamtaler,
gjennomført? valgte selv endringsfokus, for eksempel både etter 3 og 6 måneder (p= 0,001
Innsamling av data foregikk i en vektnedgang, stressmestring, trening og p= 0,011) sammenlignet med
periode over 9 måneder i 2011 og 2012. eller røykeslutt. Andre valgte heller å kontroller.
Deltakerne ble forespurt om deltakelse snakke om mer eksistensielle tema som
av sykepleierne på klimab ehandlings vanskelige livsvalg eller problemfylte Et annet viktig utfallsmål var spørre
sentret, og totalt 169 sa ja til å være livss ituasjoner. I tillegg handlet alle skjemaet HEIQ (Health Education
med. Disse ble tilfeldig fordelt enten telefonsamtalene om psoriasis Impact Questionnaire) som måler effekt
i studie (MI gruppa) eller kontroll symptomer og praktisk hudbehandling. av self management og pasient
gruppe før hjemreise, slik at halvparten Telefonsamtalene varte fra 15 til undervisning ved hjelp av 40 spørsmål
fulgte sin behandling som vanlig 60 minutter med et gjennomsnitt på på 8 ulike dimensjoner. Her var det
hjemme, mens andre halvparten fikk 33 min per gang og hver deltaker forskjell mellom gruppene i favør av
oppfølging med motiverende samtale mottok i gjennomsnitt 3,3 timer med MI-gruppa i forhold til domenet
i tillegg til sin vanlige behandling. Alle telefonveiledning. Et tilfeldig utvalg «Teknikker og evne til å håndtere
svarte på standardiserte spørreskjema av telefonsamtalene ble også tatt opp sykdom». Fokus her er på kunnskaps
totalt fire ganger; før klimabehandling på bånd og sendt til Motivational baserte ferdigheter og teknikker.
og etter 3 ukers opphold, samt 3 og Interviewing Coding (MIC) Lab ved I dimensjonen «Konstruktive holdninger
6 måneder etter klimabehandling. Karolinska Institutet i Stockholm. Her og tilnærminger» som kan beskrives
ble samtalene kvalitetssikret med i utsagnet «Jeg kommer ikke til å la
Hva besto intervensjonen av? profesjonell koding. Dette innebærer sykdommen kontrollere livet mitt»
Oppfølgingen besto av en «ansikt til at veileders kommunikasjonsmetoder skåret også MI-gruppa signifikant
ansikt» kartleggingssamtale på bedømmes i forhold til standardiserte bedre. Etter 6 måneder var det fortsatt
45 minutter før hjemreise fra manualer (MITI 3.1 koding). Dette ble betydningsfulle forskjeller i ett domene,
Gran Canaria med MI-veileder og funnet tilfredsstillende. «Selvmonitorering og innsikt» som
6 oppfølgingss amtaler på telefon hver omhandler hvordan pasienter
14. dag i de nærmeste 12 ukene. Ulike De viktigste resultatene engasjerer seg i overvåking av eget
MI samtaleverktøy som åpne spørsmål, Tabell 1 viser karakteristika ved helseproblem. Dette innebærer en
refleksjoner, bekreftelser og opp deltakerne. erkjennelse av realistiske sykdoms
summeringer ble brukt og en kjent relaterte begrensninger, og samtidig
fasemodell av Prochaska og di Studien viste at oppfølging med evne og selvtillit til å overholde disse
Clementes ble benyttet for å tilpasse motiverende samtaler virker26. Et begrensningene. Oppfølgingen hadde
veiledningen i forhold til aktuell hovedutfallsmål var selvrapportert altså effekt på deltakernes egen
endringsfase. En fargeleggingsø velse alvorlighetsgrad av utslett (SAPASI). mestringsferdigheter og sykdoms
for å visualisere hvilke områder i livet Figur 1 viser de ulike skårene på ulike innsikt.
som fungerte greit, hvike områder som
«skurret» eller var problematiske, og et
22 ● NR. 3 2016 ● HUD & HELSE